Som svar på den pågående krisen i Europa har EU lansert en handlingsplan for å doble volumet av e-Handel i Europa innen 2015. Handlinsplanen skal føre til økt sysselsetting og generell vekst i den kriserammede unionen.
Økt sysselsetting
Internettøkonomien skaper hele 2,6 arbeidsplasser for hver "off-line" jobb tapt, og gir et bredere utvalg av tilgjengelige produkter og tjenester til forbrukerne, inkludert de i mer landlige og fjerntliggende strøk. Gevinstene på grunn av lavere online priser og et bredere utvalg av tilgjengelige produkter og tjenester er anslått til EUR 11.7 milliarder, tilsvarende 0,12 % av det europeiske BNP.
Stor gevinst for forbrukerne
Dersom 15 % av detaljomsetningen var basert på e-handel og hindringer i det indre marked ble fjernet, kan gevinstene for forbrukerne være så mye som EUR 204 milliarder, eller 1,7 % av det europeiske BNP.
Mange hindringer
Europakommisjonen finner imidlertid at det er mange hindringer som stopper forbrukere og bedrifter fra å investere fullt ut i online tjenester. Uvitenhet eller usikkerhet om gjeldende regler, tilbud som er uklare og vanskelige å sammenligne, og betalings og leverings-betingelser for som ofte er dyre og dårlig tilpasset er noen av hindringene som bremser utviklingen av e-handel.
Derfor, som en del av den digitale Agenda og Single Market Act og som svar på henvendelsen fra Det europeiske råd om å levere et veikart for fullføringen av Digital Single Market innen 2012, har EU kommisjonen vedtatt en plan basert på 16 målrettede tiltak . Tiltakene skal oppnå en dobling av andelen av e-handel i detaljomsetningen (for tiden 3,4 %) og samtidig øke betydningen av Internett-sektoren i europeiske BNP fra 3 % til 6 % innen 2015.
I 2015 kan online handel og tjenester utgjøre mer enn 20 % av vekst og netto jobbskaping i enkelte medlemsland som Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Sverige.
Ambisiøse mål
Michel Barnier, kommissær for det indre marked, Neelie Kroes, EU-kommisjonens visepresident og ansvarlig for Digital Agenda, og John Dalli, kommissær for forbrukerpolitikk, uttrykte unionens ambisiøse mål i disse begrepene:
"I de vanskelige omstendigheter Europa står overfor må vi se på enhver mulighet til å skape aktivitet og nye arbeidsplasser som en hastesak. Handlingsplanen vil skape nye muligheter for innbyggere og bedrifter, og vil gi Europa sårt tiltrengt vekst og sysselsetting. Formålet er å fjerne hindringer som til nå har vært hemmende for utviklingen av Europas Internet økonomi. "
Innhold i planen
Under Single Market Act og Digital Agenda, legger Kommisjonen frem en handlingsplan som vil:
• Forenkle grenseoverskridende nettilgang til produkter og innhold
• På sikt løse problemene med betaling, levering og forbrukerbeskyttelse og informasjon
• Bidra til tvisteløsning og fjerning av ulovlig innhold
•Utvikle et Internett som er sikrere og med mer respekt for grunnleggende rettigheter og friheter.
Målet er å skape et miljø som med større sannsynlighet vil fostre et dynamisk Digital Single Market ved å løse problemene underveis, samtidig som man fremmer investeringer i trådløs kommunikasjon, en ny -generasjon fast infrastruktur og støtter utviklingen av cloud computing.
Planen identifiserer potensialet for elektronisk handel og elektroniske tjenester til å kunne stå for opptil 20 % av sysselsetting og vekst over de neste fem årene. Tilgang til varer og tjenester vil også gjøres lettere for geografisk isolert eller utsatt grupper av mennesker og fremme samhold på tvers av Europa.
Planen går ut på å liste opp hindringer for utviklingen av Internett økonomien:
• En juridisk grenseoverskridende tilbudsmangel
• Mangelfull informasjon og beskyttelse for forbrukerne
• Ineffektive leveranser og betalinger
• Ulovlig innhold som fortsatt er for vanskelig å administrere
• Farene ved spredningen av nettkriminalitet.
Bakgrunn
Forbrukerne mangler ofte tillit til online handel av produkter og tjenester, og er usikre på om deres rettigheter vil bli respektert, særlig når det oppstår et problem. De er også frustrert over at visse tjenester ikke tilbys i deres land eller at de ikke kan kjøpes i andre land på grunn av, for eksempel, mangel på tilbud eller at utenlandske betalingskort ikke godtas. Videre er det mange forbrukere som ikke har tilgang til bredbåndsnett, mens stadig flere opplever en økning i nettkriminalitet.
Electronic Commerce direktivet (2000/31/EF) fastsetter regler som tilrettelegger tilbudet av elektroniske tjenester i EU og skal sikre at disse tjenestene oppfyller visse kriterier. Denne teksten la grunnlaget for grensekryssende elektroniske tjenester. Fordi det er teknologisk nøytral, ble det anerkjent av interessenter på den offentlige høringen som ble holdt i 2006 som hjørnesteinen i Digital Single Market. Målet er derfor å legge til direktivet, men ikke å endre det.
Direktivet krever online tjenesteleverandører generelt til å følge reglene i det landet de er etablert i, og inneholder bestemmelser om forbrukervern. Det krever blant annet at tjenesteleverandører indikerer deres kontaktinformasjon på sine nettsider, garanterer at annonsering er lett identifiserbare som sådan, samt beskytter fobruker mot spam.
For ytterligere informasjon:
Pressemelding fra Europakommisjonen
Communication on e-commerce and other online services (2012)
Hjemmeside: EU Digital Agenda
Markedsanalyse: E-commerce
Generell informasjon om e-handel. VS- januar 2012:
Hjemmeside. E-marked Sevices