Hopp til hovedinnhold

Der næringslivet har piggskoene på

En mann later som han står i startblokken og skal løpe ute.© Innovasjon Norge
- Vi har tradisjon for å ikke la oss stoppe av hindringer, sier Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norges regionskontor i Møre og Romsdal.
- Det er ingen tilfeldighet at en hekkeløper fra Ulsteinvik er olympisk mester. Vi her ute ved storhavet har aldri latt oss stoppe av hindringer, sier Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norges regionskontor i Møre og Romsdal.

- Akkurat som Karsten Warholm har vi lært oss å forsere hindrene. Det er derfor mange bedrifter står øverst på pallen i sin gren, fortsetter Gjerde.

Mye av næringslivet vårt har vokst ut fra nærheten til havet, og vi har alltid sett utover.
Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal

- Vi i Møre og Romsdal lever på en kyststripe mellom ville fjell og et like vilt hav. Helt fra vikingtiden har vi både lært å leve med det og av det. Det har gjort oss til Norges mest industri- og eksportintensive fylke. Slik kan det fortsette, så lenge vi har piggskoene på!

Nyskaping og omstilling

Gjerde beskriver et næringsliv med stor optimisme og pågangsmot, og som går hånd i hånd med Innovasjon Norges regionskontor.

- Fremdeles er maritim industri blant de viktigste næringene våre. Rederier, verft, utstyrs- og tjenesteleverandører og andre danner sammen med akademia og offentlige aktører et unikt økosystem som er verdensledende innenfor sitt domene.

Han forteller at de på imponerende vis evner å omstille seg igjen og igjen, etter skiftende markeder og konjunkturer. Spesielt de større skipsverftene utmerker seg. Bare det siste tiåret har disse gått fra i hovedsak å bygge offshorefartøy, via passasjerskip og militære fartøy til nå å ta sterke posisjoner innenfor servicefartøy til vindkraftindustrien offshore.

Eksport av fisk og sjømat

Fra Averøy kommer oppdrettskveite som til og med gir kresne sushikokker vann i munnen.
Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal

Fisk- og sjømatnæringen er en av de viktigste næringene i Møre og Romsdal. Bedriftene i regionen innenfor dette segmentet stod for 17,5 prosent av all norsk eksport av fisk og sjømat i 2022, tilsvarende hele 26,5 milliarder kroner. I tillegg til kvitfisk, pelagisk, laks og ørret, serveres andre arter stadig oftere på utenlandske middagsbord. Et strålende eksempel på dette er kveite fra Nordic Halibut på Averøy.

Fiskeri- og sjømatnæringen har også en verdensledende verdikjede på utstyrssiden i Møre og Romsdal. Dette er bedrifter som leverer systemer og utstyr til både fiskeri- og oppdrettsnæringen, både på sjø og på land. Artec Aqua, MMC First Process, C-flow er et knippe eksempler.

– Mye av dette er vi i Innovasjon Norge involvert i. På våre kontorer i Ålesund, Molde og Kristiansund sitter dyktige medarbeidere med solid næringskompetanse, og ikke minst fagkompetanse på Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktørers finansielle og ikke-finansielle produkter og tjenester.

Grønt industriløft

Blant mange oppdrag knyttet til grønn omstilling og eksport, er det ett som har ekstra skarpt fokus for tiden. Det er oppdraget for Møre og Romsdal fylkeskommune om å bidra til å etablere nye sirkulære verdikjeder/industrielle symbioser som del av det grønne skiftet. «Grønt industriløft Møre og Romsdal» er et langsiktig prosjekt med mål om å etablere flere nye sirkulære verdikjeder på tvers av etablerte næringsstrukturer.

Norinsect i Stordal er et godt eksempel på en bedriften som allerede er en del av en sirkulær verdikjede. De bruker avskjær fra oppdrettsnæring og rester fra matproduksjon som mat for proteinrike larver som igjen kan brukes i dyrefôr. Et annet eksempel er Seagems på Ellingsøya som utvikler og produserer smakstilsetningsstoffer til forskjellige matvarer basert på fiskeavskjær og rekeskall som råstoff.

Intimt økosystem

Rundt de store selskapene i fylket gror det fram mindre, ambisiøse bedrifter med yrende liv.
Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal

Gjerde forteller at de tette relasjonene mellom bedrifter, offentlige aktører og utdanningsinstitusjonene er typisk for regionen. I sentrum står hjørnestensbedrifter som skipsverft-gruppene Vard i Ålesund og Ulstein i Ulsteinvik, Hydros aluminiumsverk i Sunndal, Ekornes møbler i Sykkylven og gassterminalen på Tjeldbergodden, samt flere av de store sjømatbedriftene og rederiene. Rundt disse gror det fram mindre, kreative bedrifter som driver utviklingen videre.

- Storvik AS på Sunndalsøra er et godt eksempel. Fra å ha vært et lite mekanisk verksted og verktøyprodusent, er det i dag et middels stort mekanisk og teknisk selskap spesialisert mot norsk og utenlandsk prosessindustri. Størstedelen av omsetningen kommer nå fra eksport. Dette er altså mulig å få til i en bygd innerst i Tingvollfjorden.

Fra Hollywood til Hellesylt

Turisme er også et voksende satsingsområde for Møre og Romsdal.

- En ting er masseturismen med cruiseskip som besøker Geiranger, Ålesund og andre steder her oppe, men opplevelsesturismen blir mer og mer viktig. Gjennom kraftig vekst i slik turisme, skal det strømme mer dollar, euro og yen over fylket vårt i fremtiden. Denne turismen inkluderer også landbruksnæringen gjennom kortreist mat for betalingsvillige gourmeter, forteller Gjerde.

De merker også økt oppmerksomhet etter at flere lokasjoner i regionen har vært eksponert internasjonalt gjennom filmstunts i både Rauma og på Hellesylt. Betydelig vekst i reiselivsnæringen er med andre ord ikke "Mission Impossible".

Ingen begrensninger, eller?

Fins det ingen hekker folk fra Møre og Romsdal ikke klarer å passere?

- Vel, vi har tradisjon for å ikke la oss stoppe av hindringer, men noen «hekker» er definitivt mer krevende å forsere enn andre. En av disse er mangelen på elektrisk kraft. Vi har allerede et betydelig underskudd på kraft i fylket, noe som gjør oss helt avhengig av import fra andre. I tillegg vet vi at behovet vil øke kraftig i årene som kommer, mens tilgang på ny kraft er svært begrenset. Skal vi lykkes med både den grønne omstillingen, og våre ambisjoner om vekst og eksport, må det bygges både mer kraftproduksjon og nettkapasitet, forklarer Gjerde.

En annen «hekk» er tilgangen til kritisk kompetanse. Omstilling og vekst krever mer og ny kompetanse som vi dels må skaffe oss utenfra og dels utvikle selv. I dag nyter vi godt av det nære samarbeidet mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene i Ålesund, Volda og Molde, men behovet for høyt utdannet arbeidskraft må øke, hvis vi skal klare å holde farten over hekkene.

Men Gjerde er fast bestemt på at disse hindrene også skal forseres. Hans oppfordring til ambisiøse bedrifter som ser lenger enn fylkesgrensen er: På med piggskoene! Kom dere i startblokkene, og la 2024 bli året dere klatrer øverst på pallen.



Publisert :
Sist oppdatert :