Først i Europa med unik satsning
© NutrishellBakgrunnen for forretningsideen
- Oppdretts- og fiskerinæringen i Norge har en visjon om å doble den marine næringen fram mot 2030. Men det er et tankekors at mer enn 70 % av klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen for laks, kommer fra fiskefôret – gjennom råvarene som benyttes, samt transport og produksjon av fôret. I tillegg er 90 % av råvarene til fiskefôr importert.
- Omtrent 35 prosent av laksefôret består av protein. Det kreves så mye som 1 million tonn protein bare i europeisk lakseoppdrett. I 2020 utgjorde soyaproteinkonsentrat nesten 40 % av denne proteinandelen, en fôringrediens som ikke er bærekraftig. Marine proteinkilder sto for omtrent 20 prosent.
- Fôringredienser som krill og soya kommer langveisfra. Krill fraktes fra Antarktis og soya fra Brasil.
Det er Tina Olaussen og Roger Røstad som startet selskapet NutriShell i 2021. Siden den gang har ting skjedd i et forrykende tempo, med Innovasjon Norge i ryggen.
Første og eneste i Europa
I 2023 stod en splitter ny fabrikk klar på Hitra, vest for Trondheim. Her prosesseres restråstoff fra krabbeskall, som stammer fra produksjonen til HitraMat. Sistnevnte er Europas desidert største leverandør av taskekrabbe – og den perfekte samarbeidspartner for nykommeren NutriShell.
Fabrikken ligger vegg i vegg med krabbeprodusenten HitraMat. Samarbeidsprosjektet er det eneste i sitt slag i Europa.
Det enestående samarbeidet passer også som hånd i hanske med regjeringens havbruksstrategi; å satse på alternative bærekraftige fôrressurser, og framstille protein til fiskefôr fra andre råvarer og gjennom andre industrielle prosesser enn de vi benytter i dag.
Nutrishell startet arbeidet med forretningsideen rundt utnyttelse av restråstoff fra krabbeskjell i 2020, gjennom søsterselskapet Kystmiljø AS. Råstoffet hadde fram til da blitt dumpet i sjøen. Innovasjon Norge ville derfor støtte prosjektet som skulle utnytte denne ressursen til ingredienser i fôr til oppdrettsnæringen.
Tuseth legger til:
– Vi vurderte prosjektet som et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis.
Kunderådgiveren mener NutriShell består av et meget kompetent team som utfyller hverandre på en god måte. Det er også årsaken til selskapets raske vekst – og fart, tror Tuseth:
– De har vært dyktige til å knytte til seg samarbeidspartnere både innenfor FoU-miljøer og mot andre aktører innenfor verdikjeden, forklarer hun.
Friskere fisk
© NutriShell.For å redusere miljøpåvirkning og bruk av ikke-bærekraftige fôringredienser, som for eksempel brasiliansk soya, pågår mye forskning.
– I begynnelsen hadde vi flere prosjekt som gikk ut på å finne ut om det fantes marine restråstoff i skalldyr som kunne utnyttes på en bedre måte. Krabbeskall ble raskt et fokusområde, for her så vi muligheter for produkter, forteller Tina Olaussen i NutriShell.
Og produktene? Jo, de brukes blant i fiskefôr. Nutrishell produserer allerede krabbepulver fra krabberestråstoff i stor skala. Flere foringsforsøk, blant annet finansiert av støtte fra Innovasjon Norge, har vist at torsken nyttiggjør seg av krabberestråstoffet på en svært god måte, mens laksen har fått bedre fiskehelse – og bedre kvalitet på fiskeskinnet.
Innovasjon Norge har vært sentral i satsingen vår. Vi har fått støtte fra både Miljøteknologiordningen og Bioøkonomiordningen. I tillegg har vi benyttet oss av flere av Innovasjon Norges rådgivningstjenester, både knyttet til IPR og kunnskap om muligheter i nye markeder internasjonalt.
Lavere klimagassutslipp
NutriShell har også et annet stort fortrinn ved sin produksjon på Hitra. Den totale frakten fra krabben fanges i Norskehavet, Nordsjøen ogNord-atlantiske hav, og til fôringrediensen er hos fôrleverandøren Skretting på Averøya, er betraktelig mindre enn hos flere konkurrerende fôringredienser. Til sammenligning fraktes krill fra Antarktis og soya fra Brasil. NutriShells fôringrediens har derfor et langt lavere klimagassutslipp.
– Restråstoffet fra HitraMat er så kortreist som du får det. Det kommer gjennom veggen, inn til vår produksjon. Det ferdige produktet fraktes deretter fra Nutrishell på Hitra til Skretting på Averøya, der det inngår som fôringrediens, forklarer Olaussen.