Med kunstig intelligens havner riktig produkt i butikkhylla - og mindre i søpla

- Målet vårt er å bli verdensledende innen optimering av kjøttindustrien og på den måten gjøre den mer bærekraftig, fastslår gründer Robert Ekrem.

Dette er Ekrem og selskapet Völur på riktig vei for å oppnå, gjennom å utnytte dyret på smartest mulig måte basert på den faktiske etterspørselen i markedet.

Kunstig intelligens bidrar til optimale valg

Hvilke kjøttprodukter vi legger i handlekurven, varierer nemlig gjennom året. Mens vi gjerne vil ha nakkekoteletter på sommeren, foretrekker vi ribbe i jula.

Det tar slakteriene høyde for i planleggingen sin, både ved å skjære dyret på ulike måter og putte ulike produkter i pølser og andre farseprodukter. Å treffe etterspørselen i markedet nøyaktig, basert på råmaterialene som er tilgjengelige, er imidlertid en svært avansert øvelse, med mange ulike variabler. Det erfarte gründer Robert Ekrem da han jobbet hos kjøttprodusenten Nortura i flere år.

- Dersom etterspørselen ikke passer helt med hvordan du skjærer dyret, får du store lagre av stykningsdeler som du må dytte ut i markedet for å bli kvitt - innimellom også med tap. Da stimulerer du samtidig til unødvendig økt kjøttforbruk. I tillegggir det mye svinn, både i butikkleddet og hos forbrukeren, konstaterer Ekrem og legger til:

- Forskning har vist at så mye som 24 prosent av alt kjøtt blir kastet. Det gir store unødvendige utslipp.

Han kommer med et eksempel:

-  Noen ganger har en butikk tilbud på frosne koteletter til 29,90 kroner per kilo. Ingen tjener penger på det. Så havner det i fryseren hos folk, og noe blir kastet. Det salget er helt unødvendig. Det kjøttet burde heller vært puttet i pølsa. I stedet har du kanskje brukt skinka i pølsa, samtidig som du ikke har levert etterspørselen for påleggsskinke.

Dermed kom ideen til å utvikle teknologi som ved hjelp av kunstig intelligens (KI) hjelper kjøttprodusentene med å ta de optimale valgene. I 2019 startet Robert Ekrem Völur sammen med David Moriano og Adrian Diaz, og i 2020 var de i gang med å bygge en vekstbedrift på fulltid. I dag er de 27 ansatte - 15 i Norge, to i USA og resten i andre deler av Europa. På kundelista står blant annet en av verdens største kjøttprodusenter, JBS USA, og Frankrikes nest største svinekjøttprodusent, Cooperl.

© Lars Rolland/TRY

Völurs løsning med riktig produkt til riktig tid kan gjøre kjøttindustrien både mer lønnsom og bærekraftig.

Små forbedringer gir store effekter

Programvaren som Völur tilbyr gir daglig optimering for hver fabrikk. Det vil si at de basert på data fra hvert slakteri, kan lage en daglig sorterings- og skjæringsplan, hvor riktige dyr blir valgt til riktige produkter. Nå jobber de også med å utvikle en løsning for langtidsplanlegging. Slik vil Völur skape den optimale balansen mellom tilbud og etterspørsel i verdikjeden for både svin, storfe, kylling og andre dyreslag i framtiden.

Med en verdensomspennende industri er potensialet utvilsomt stort, både når det gjelder business og bærekraft.

- Langsiktig arbeid med forbedring kan gi vanvittige effekter, selv med noen små prosentpoeng. For eksempel tilsvarer 6 prosent reduksjon i utslippene fra kjøttindustrien, halvparten av hele flyindustrien, poengterer Ekrem.

Optimal planlegging betyr selvsagt også økt lønnsomhet.

- Vi ser at den daglige optimeringen øker driftsinntektene med 2-4 prosent, noe som utgjør store verdier når volumet er høyt - og som kundene er svært fornøyd med.

Han påpeker at en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i teorien også kan bidra til at bonden får mer betalt for varene.

© Fredrik Ahlsen/Maverix Media - Visit Norway

Landbruket står for store klimautslipp. Smartere bruk av dyret vil kunne være et viktig bidrag til å redusere utslippene.

Avgjørende støtteordninger

Völur har mottatt midler fra Bionova til å utvikle langtidsplanlegging av kyllingproduksjon. Bionova er Innovasjon Norges verktøy for å bidra til innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien.

© Astrid Waller

Silje Lesjø er konstituert direktør for Bionova.

- Völurs verktøy er et godt eksempel på løsninger som Norge og verden trenger for å lykkes med den grønne omstillingen som landbruket må gjennom, sammen med resten av næringslivet. Her i Norge står landbruket for ti prosent av norske klimagassutslipp, så det er en sektor med et stort potensial for forbedring, sir Silje Lesjø, konstituert direktør for Bionova.

I tillegg har Völur blant annet mottatt markedsavklaringsmidler, kommersialiseringstilskudd og lån.

- Innovasjon Norges støtteordninger har vært veldig viktige for oss. I en tidlig fase er de avgjørende for å utvikle produktet tilstrekkelig til at investorer vil satse på deg, fastslår gründeren.

© Völur

Völur har tenkt globalt fra dag én. I dag er de 27 ansatte fordelt i Europa og USA - med hovedkontor i Oslo.

Völur har også deltatt i vårt anerkjente skaleringsprogram TINC, som lar bedriftene teste forretningsmodellen sin i Silicon Valley.

- Nettverket vi fikk gjennom dette programmet, og "mindsettet" vi lærte, har vært utrolig viktig for oss. Det var også gjennom TINC at vi ble introdusert til den amerikanske investoren vår. Vi er fortsatt i jevnlig kontakt med Innovasjon Norges kontor i Silicon Valley, for eksempel når vi trenger introduksjoner i det amerikanske markedet, forteller Ekrem.

Å lære å tenke stort er en viktig del av Silicon Valley-tankesettet. Det er noe de har med seg når bedriften nå ser framover.

- Nå skal vi lande flere kunder med vårt første produkt og videreutvikle langtidsplanleggingen. Ettersom vi vokser, vil vi gå inn i nye markeder. Alt ligger godt til rette for å lykkes med det.

Bionova-direktør Silje Lesjø er imponert over utviklingen bedriften har hatt så langt.

- Völur har tatt store skritt både i Norge og i utlandet, og de har allerede kjente aktører på kundelisten. Vi gleder oss til å følge dem på veien videre.