Disse får STUD-ENT-støtte i år
- Det er et mål for oss at Norge skal få flere bedrifter basert på forskning og kunnskap fra universitetene. Vi har verdensledende kompetanse på flere områder, og har mulighet for å omdanne enda mer av den til nyskapende og ikke minst lønnsomme bedrifter. Det er flott å se hvor godt det jobbes med entreprenørskap og gründerskap ved universitetene og høyskolene, sier Haugli.
NTNU dominerer i tøff konkurranse
Halvparten, 11 av de 22 prosjektene som får støtte, er fra NTNU i Trondheim, tre er fra Universitetet i Oslo og tre fra NMBU på Ås, to fra Universitetet i Tromsø, et fra Universitetet i Stavanger, et fra Oslo Met og et fra Høyskolen Kristiania.
- Selv om mange av selskapene kommer fra de store og tunge universitetsbyene bidrar ordningen til flere gode oppstartsbedrifter i hele landet. Mange av studentene er nå i ferd med å etablere selskapene i sine hjemfylker. Likevel ønsker vi enda flere søknader fra hele landet og vil fortsette å jobbe sammen med universitetene og høyskolene for å bidra til det, sier Frode Braadland.
Dette er andre gang Innovasjon Norge står bak vurderingen og utdelingen, og kriteriene for å nå opp er strenge. - Vi er imponert over kvaliteten på mange av søknadene. Det er svært inspirerende å få jobbe med så mange ambisiøse og flinke unge gründere, sier Frode Braadland, som er ansvarlig for ordningen.
Disse prosjektene mottar støtte fra STUD-ENT-ordningen:
- Knitrr AS, Oslo Met
- Fett AS, NTNU
- Leikanger Innovations, UiT
- Grammastistes AS, UiO
- Dibs AS/Muttu, NTNU
- Nen Holding AS, NTNU
- Usersights AS, UiT
- Eriksen Enterprises/CADEA, NMBU
- Tunheim Consult, NMBU
- Mepo psykologitjenesten AS, NTNU
- Jona.ai AS, UiS
- Evvent AS, UiO
- Jonathan Eide, NTNU
- Leasi AS, NTNU
- Tendro AS, NTNU
- Heidi Grande AS/Hera Solutions, NTNU
- Quarry Scan AS, NMBU
- Kelpinor AS, NTNU
- Mindin AS, Høyskolen Kristiania
- Naya Development AS, NTNU
- Mats Bjørnstadjordet, NTNU
- Moreshrooms AS, UiO
STUD-ENT skal oppmuntre til entreprenørskap blant studenter. Målet er at de skal etablere egen bedrift basert på kunnskap de har tilegnet seg gjennom studiene. Studentene må nærme seg avslutningen av en mastergrad eller nylig ha avsluttet utdanningen, og de må ha etablert et aksjeselskap. Kjerneteamet i selskapet skal bestå av studenter eller nyutdannede, som må eie minst 80 prosent av selskapet. Tilskuddet kan dekke både interne og eksterne kostnader med å utvikle og kommersialisere løsningene sine, og med inntil en million kroner.
Innovasjon Norge hjelper bedriftene videre
Bedriftene kan bli kunde av Innovasjon Norge selv om de ikke nådde opp i konkurransen denne gangen. De kan for eksempel søke tilskudd til å avklare markedet via vekst- og gründersenteret, slik at de kan utvikle ideen videre. Da kan rådgiverne i Innovasjon Norge se søknadene fra studentene i sammenheng med andre ordninger, og følge prosjektene og bedriftene i utviklingen.
Digitale fraktbrev og digital kloakk
Blant mottakerne av STUD-ENT er Hera Solutions fra NTNU. De utvikler et system for å håndtere fraktbrev. Programvaren vil kunne spare det norske markedet for transport på vei for inntil 214 millioner kroner, bare ved å digitalisere den manuelle håndteringen av fraktbrev. – STUD-ENT vil gi oss farten vi trenger for å nå målet om lansering av Hera Road innen Q2, 2024. For oss er timingen viktig. Kompetansen vi vil kunne hente og timene vi vil legge inn i selskapet er det viktigste vi har, og derfor er finansiering gjennom STUD-ENT utrolig viktig for vår utvikling det neste året, forteller daglig leder, Inger-Lovise Fjellgaard.
CADEA AS fra NMBU effektiviserer og digitaliserer prosjektering og dokumentasjon av vann og avløp. - Vann- og avløpsanlegg er avgjørende infrastruktur for samfunnet, og det er et stort behov for fornyelse og sikring av disse anleggene over hele verden, forteller Aleksander Eriksen i CADEA. Selskapet ønsker å tilby en enklere og mer effektiv måte å prosjektere vannkummer på, for å redusere kostnader og tid. - STUD-ENT tilskuddet betyr mye for oss i CADEA. Det gir oss mulighet til å utvikle vår løsning raskere og mer effektivt, og i tillegg skape mer oppmerksomhet rundt løsningen, forklarer Eriksen.