Da euroen kom til Norge

- For oss er EU-midlene rene skaleringspenger. Oppdraget vårt er å hjelpe én million europeere med cybersikkerhet de neste årene, og bli en betydelig cybersikkerhetsleverandør med europeisk fokus, sier Erlend Andreas Gjære, gründer av Secure Practice.

© Secure Practice

Secure Practice bruker kunstig intelligens til å skreddersy tjenestene deres. At de også er tilpasset et europeisk regelverk, er et klart konkurransefortrinn.

Gjør det svakeste leddet til en ressurs

Som tidligere forsker og ansvarlig for sikkerhetsopplæringen i en stor bedrift, så Gjære tydeligbehovet for å hjelpe folk mer aktivt i små og store sikkerhetsbeslutninger i hverdagen.

Dermed startet han opp Secure Practice sammen med kona Ragnhild i 2017. Trondheimbedriftens første produkt var MailRisk, en brukervennlig knapp i innboksen som ansatte kan trykke på dersom de mottar en mistenkelig e-post og som analyserer e-postens troverdighet. Samtidig samler en skytjeneste inn data om e-posten, slik at det raskt avdekkes om flere er rammet av svindel. Dermed går de ansatte fra å være det som ofte kalles det svakeste leddet, til å bli en verdifull ressurs i sikkerhetsarbeidet.

- De positive tilbakemeldingene vi fikk både inspirerte og motiverte oss til å fortsette å gi folk en opplevelse av mestring innen cybersikkerhet, forteller gründeren.

De siste sju årene har de bygget stein på stein, til det som i dag er blitt spådd å bli "et av Norges neste eksporteventyr".

- Målet vårt er å beskytte samfunnet og menneskene vi lever side om side med, mot kriminelle og skadelige aktører. Vi vil gjøre folk trygge og kapable til å håndtere denne litt usynlige trusselen.

Tilpasser opplæringen med kunstig intelligens

For tiden er Gjære landet rundt på turné med cybersikkerhetsøvelsen "Hele Norge øver". Bedriftene strømmer til øvelsene, hvor de gjennom en digital og interaktiv simulering får kjenne på kroppen hvordan det er å stå midt i et dataangrep.

I høst setter bedriften kursen mot Danmark, med suksessøvelsen og skytjenestene i sekken. Deretter venter resten av Europa. Det skjer takket være EU-midler fra Digital Europe, EUs program for digital transformasjon i næringslivet og offentlig sektor (se faktaboks). Secure Practice mottok 2,5 millioner euro i fjor - 29 millioner norske kroner - som første norske bedrift som har fått støtte fra ordningen.

I perioden 2021 til 2023 har norske bedrifter fått støtte til hele 378 prosjekter. Innovasjon Norge hjelper bedrifter og klynger med å lykkes i EU.

Han påpeker at EU-midlene også betyr mer enn ren finansiering.

- Disse EU-programmene gir også tilgang til nye markeder, og muligheter til å bygge nettverk og få ny kompetanse.

EU-regler gir markedsmuligheter

Secure Practice bruker kunstig intelligens til både analyse av mistenkelig e-post, og for å gi tilpasset opplæring til hver enkelt bedrift og ansatt.

- Folk er forskjellige, og dersom sikkerhetsopplæringen blir for generell, er den bortkastet tid for mange. Ved å skreddersy opplæringen i langt større grad, blir den mye mer effektiv og relevant, konstaterer Gjære.

Sammen med Datatilsynet har de dessuten utforsket hvordan de kan bruke data på en måte som ivaretar personvernet, med markedsledende tilpasning til et felles europeisk regelverk.

© Secure Practice

Erlend Andreas Gjære er gründer av Trondheim-bedriften Secure Practice.

Han trekker fram støtten fra Innovasjon Norge som essensiell for å ha kommet dit de er, både gjennom ulike finansieringsordninger, kurs og rådgivning. Det var også "en nødvendig dytt" fra en EU-rådgiver i Innovasjon Norge som gjorde at de søkte på EU-midler.

- Innovasjon Norge har alltid vært der for oss, og gjennom dem lærer vi stadig mer om hvordan verden fungerer. De er en god partner som har vært avgjørende for at vi har kunnet ta de stegene vi har tatt. Så har vi forvaltet skattepengene godt og skapt arbeidsplasser.

Tildelingen fra EU har som mål å beskytte borgere og virksomheter, styrke den europeiske cybersikkerhetsindustrien og å skape arbeidsplasser i Europa. For Secure Practice har midlene betydd ti nye stillinger, og de teller nå 22 ansatte.

Gjære poengterer at EUs mange reguleringer også gir markedsmuligheter.

- Vi har bygget løsninger som har et fortrinn i EU, og det er et strategisk valg for oss. Markedet er kjempestort, og vi kan blir så store vi bare vil.

Lager drikkevann ved hjelp av bølgekraft

På Gran Canaria er nå norske Ocean Oasis’ nyskapende testanlegg i full sving. Her demonstrerer Oslofirmaet den banebrytende teknologien sin: avsalting av sjøvann ved hjelp av mobile, flytende enheter som benytter bølgekraft som energikilde.

© Ocaen Oasis

Ocean Oasis har utviklet en enhet som avsalter sjøvann ved hjelp av bølgekraft. Testanlegget "Gaia" demonstrerer teknologien på Gran Canaria.

Testanlegget er et resultat av blant annet EU-midlene fra EIC Accelerator - en ordning gjennom Horisont Europa (se faktaboks) for innovative små- og mellomstore bedrifter med internasjonale ambisjoner og stort potensial for vekst.

Medgründer og teknisk sjef Thomas B. Johannessen har en doktorgrad i hydrodynamikk. Han hadde mange års erfaring fra offshorenæringen da han fikk ideen til den fornybare løsningen, som ikke er avhengig av tilkobling til strømnett eller andre fossile energikilder.

- Tanken er å bruke bølgekraft som fornybar energikilde i en konvensjonell avsaltingsprosess. Målet er å levere trygt drikkevann eller vann til jordbruk og industri mer bærekraftig enn i dag - til en kostnad som er oppnåelig, forteller Fredriksen.

For mange nordmenn er dette en ukjent industri, men globalt er den stor.
300 millioner mennesker er i dag avhengig av avsalting av drikkevann.

© Dag Knudsen

Kristine B. Fredriksen i Ocean Oasis oppfordrer norske bedrifter til å utnytte mulighetene og søke om EU-midler.

- Innen 2050 vil dette tallet være oppe i nærmere en milliard, som følge av klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering. Mangel på drikkevann som folk har råd til, er en av de store, globale utfordringene vi har foran oss. Derfor trengs alle gode løsninger, konstaterer hun.

På Kanariøyene er rundt 70 prosent av alt drikkevann avsaltet sjøvann, noe som gjør øygruppen til et perfekt sted for å teste ut teknologien. Nå håper Ocean Oasis å finne sammen med sine første kunde, og koble seg til vannettet.

Fikk verdifull hjelp til EU-søknaden

Ocean Oasis har tidligere fått støtte gjennom Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

- For oss var det helt avgjørende for den videre utviklingen. Innovasjon Norge har også vært en veldig god støtte gjennom prosessen med EIC Accelerator-søknaden, fastslår Fredriksen.

Hun trekker særlig fram hjelpen til intervjuet med EIC-juryen i Brussel som verdifull.

- Vi fikk pitchtrening, og Innovasjon Norge arrangerte også en generalprøve som gjorde at vi var godt forberedt da det virkelig gjaldt. Vi har også god kontakt med EU-rådgiverne i Norge, og Innovasjon Norges Brussel-kontor.

Gründeren tror flere norske bedrifter kan være enda mer ambisiøse og våge å søke om EU-midler.

– Det er arbeidskrevende søknadsprosesser, men det er mulig å lykkes – og da er det absolutt verdt innsatsen.

Utvikler løsninger for autoimmune sykdommer

Euroen har også funnet veien til Porsgrunn. Her har bioteknologiselskapet Kaass Discovery fått EU-midler i to omganger: Først gjennom EUs Eurostars-program og deretter gjennom Women Tech EU - begge initiativ under Horisont Europa, verdens største program for forskning og innovasjon.

Bak bedriften står gründer, forsker og lege Anita Kåss, som utvikler medisiner og løsninger for mennesker som er rammet av autoimmune sykdommer.

Foto: Kaass Discovery / Telemarksavisa

Kaass Discovery utvikler medisiner og løsninger for autoimmune sykdommer.

Midlene fra Women Tech EU går til å utvikle en enhet som samler data og overvåker helsen hjemme, ved hjelp av kunstig intelligens.

- De som har autoimmune sykdommer, som for eksempel MS, har ikke noe måleapparat for å vite om det er en dårlig dag eller ikke. De får ingen forvarsler om det plutselig kommer et MS-attakk, som gir forverring i symptomene. Å kunne spå når disse attakkene er på vei, vil kunne gjøre at man får riktig behandling raskere og hindre at attakket gjør skade, understreker Kåss.

Gjennom Kåss’ barndom i England led moren av leddgikt, og hun døde da Anita bare var 13 år gammel. Det ga henne motivasjon til å lære mer om autoimmune sykdommer, som over 600 millioner mennesker er rammet av globalt - og til å finne nye løsninger.

Framtiden for helse

Nå arbeider Porsgrunn-bedriften med å få på plass patentet for den nye enheten før den kan tas ut i markedet. Parallelt utvikler de både behandlinger og andre medisinske enheter.

- Vi ønsker å gi pasienter bedre kontroll over og innsikt i egen helse. Flere målinger, stordata og kunstig intelligens, i tillegg til enheter som samler mye informasjon, gir muligheter for mer individuelle tilpasninger. Dette er framtiden for helse, konstaterer forskeren.

Hun poengterer at EU-midlene er viktige både for å vokse og videreutvikle ideen og løsningen.

- De er også et positivt bidrag når vi skal søke om større beløp og andre EU-midler. I tillegg har deltakelsen i programmet utløst mange nye muligheter for samarbeid, og til å bygge nettverk med andre i bransjen.

Women Tech EU skal bistå med finansiering, coaching og akseleratortjenester til teknologibedrifter ledet av kvinner. Kåss forteller at det var Innovasjon Norges rådgiver som tipset om programmet og oppfordret dem til å søke.

- I tillegg til at Innovasjon Norges tilskudd er viktige for oss, er de gode rådgivere og veldig på tilbudssiden. Jeg vet at jeg alltid kan spørre dem.