Ny frihandelsavtale mellom India og Norge (EFTA)

Indiske tollsatser er i utgangspunktet blant de høyeste i verden. Avtalen gir nulltoll for over 90 % av norsk eksport til India etter en nedtrappingsperiode på 0 til 10 år.

Med et innbyggertall på 1,4 milliarder og en voksende, kjøpesterk middelklasse, vil India være et interessant marked for norske eksportører. Avtalen gir EFTA-landene en unik posisjon i India og styrker konkurranseevnen til norske bedrifter mot andre europeiske land kraftig.

Se vår Frihandels- og opprinnelsesguide for mer informasjon om hva en frihandelsavtale er.

Hva inneholder avtalen?

Frihandelsavtalen gir norske bedrifter fordeler som europeiske konkurrenter foreløpig ikke har. Verken EU eller Storbritannia har frihandelsavtaler med India ennå, og dette gir norske virksomheter et forsprang i det indiske markedet.

Avtalen ble signert 10. mars 2024, men er ikke ratifisert per april 2024. Ratifisering innebærer at statenes lovgivende organ, som i Norge er Stortinget, godkjenner avtalen og gjør den folkerettslig bindende. Når avtalen blir ratifisert av partene vil nedtrappingen av toll på varer og tjenester begynne. Nedtrappingsperiodene varer mellom 5 og 10 år for de fleste berørte varegruppene. Man må inn i vedleggene til avtalen og sjekke hvert enkelt produkt for å finne nedtrappingsløpet og tollsatsene som gjelder.

Det er lagt vekt på investeringsfremme til India. Gjennom økt samarbeid og gjennomsiktighet skal landene fasilitere og promotere gjensidige investeringer for å sikre økonomisk vekst, innovasjon og en grønn omstilling. I avtalen er det satt et mål om at EFTA-landene skal øke utenlandsinvesteringene fra investorer inn i India med 50 milliarder amerikanske dollar i løpet av 10 år. Avtalen inneholder også et kapittel om konkurranse på tvers av landegrensene, tvisteløsningsmekanismer, og beskyttelse av immaterielle rettigheter (IPR). Dette vil bidra til en ryddigere eksportprosess til India og gi norske og indiske handelspartnere et klarere og tydeligere rammeverk.

India bekrefter sine forpliktelser til Paris-avtalen, samt ILO (International Labour Organization) sine standarder for arbeidstakeres rettigheter i frihandelsavtalen. Dette er første gang India har akseptert å vise til menneskerettigheter er i en handelsavtale. Handel mellom India og EFTA-landene skal bidra til bærekraftig og inkluderende vekst. Landene anerkjenner at ikke-diskriminering og likestilling mellom kjønn er viktige elementer i utviklingen av en bærekraftig handelspolitikk. Virkemiddel som er trukket frem som særlig viktige for å støtte en bærekraftig utvikling er aktivt statlig og privat samarbeid, teknologi- og «best-practice»-utveksling, og investeringer i grønn innovasjon og utvikling. Avtalen inneholder en rekke tiltak for å beskytte menneske, dyre- og planteliv.

Markedsmuligheter i det indiske markedet

India har klatret til femteplass på rangeringen over verdens største økonomier og er forventet å klatre videre i årene som kommer. Med 1,4 milliarder innbyggere og en nært forestående grønn omstilling, er India et marked norske eksportører burde holde øye med. De kommende årene vil India trenge grønn teknologi i alle samfunnsledd, fra fornybar energi til mobilitet. Norge er langt fremme i utviklingen av denne typen teknologi og produksjon. Virkemidlene i frihandelsavtalen og etterspørselen i markedet gjør India interessant for norske bedrifter som kan bidra i den grønne omstillingen.

Tidligere næringsminister Vestre har trukket frem sjømat som en sektor som kan dra stor nytte av frihandelsavtalen. Sektoren har frem til avtalen hatt tollsatser på rundt 33 %, og mange av produktene i sektoren skal ned til nulltoll. Industrivarer er òg tungt tollbelagt i India før frihandelsavtalen. Produsenter av industrivarer vil nyte godt av nulltoll og en økt konkurranseevne som følge av avtalen.

Handelen mellom Norge og India, til tross for at den er beskjeden, har vært i vekst de siste ti årene. Denne veksten er forventet å øke ytterligere som følge av frihandelsavtalen. I dag består den norske eksporten til India i stor grad av petroleumsprodukt, nikkel, kunstgjødsel, stål eller aluminium. I 2022 eksporterte Norge til India for om lag 9 milliarder kroner. India er kjent for sin teknologisektor, farmasøytisk industri, tekstilproduksjon og ikke minst IT-outsourcing. Vi importerer fra India for om lag 10 milliarder kroner i 2022. Importen bestod i stor grad av fiskefôr, kjemikalier, tekstiler og maskiner, ifølge regjeringa sine nettsider.

Det er viktig å etablere relasjoner når man skal eksportere til det indiske markedet. Nettverk og kontakter er viktig for indiske næringsdrivende. Denne frihandelsavtalen gir anledning til å komme europeiske konkurrenter i forkjøpet. Å være tidlig ute med å etablere samarbeid og skaffe kontakter vil være nyttig den dagen nedtrappingsperioden for avtalen er over og nulltollen er i effekt.

Hvor finner jeg mer informasjon?

Avtalen venter fremdeles på ratifisering og er ikke tredd i kraft ennå. Nedtrappingsløpet og tollsatsene vil variere avhengig av produkt og sektor.

Avtalen, med vedlegg og produktlister, finner du under India på EFTA sine frihandelsavtale-sider.

Her finner du blant annet vedlegg 2C.2, som viser tollsatsen som gjelder før avtalen blir ratifisert, hva den er planlagt å endres til, og hvor langt nedtrappingsløpet er for Norge.

Er du en norsk bedrift som vurderer å eksportere til India? Trykk på knappen nedenfor for å ta kontakt med våre eksport- og internasjonaliseringsrådgivere for mer informasjon og veiledning.