Sammen har de funnet nøkkelen mot antibiotikaresistens
© Lars Rolland/TRYDet omtales gjerne som en av de største truslene mot folkehelsa: at bakterier som tidligere lot seg behandle med antibiotika, ikke lenger lar seg knekke. Dermed kan det vi i dag ser på som ufarlige infeksjoner, få dødelig utfall. I mange land er ikke antibiotika reseptbelagt, og den ukritiske bruken har gjort at antibiotikaresistens er et raskt økende problem globalt.
Se hvordan AdjuTec Pharma arbeider mot antibiotikaresistens:
Går til kjernen av problemet
– Her hjemme har en restriktiv bruk av antibiotika gjort at problemet ikke er så stort. Men også i Norge dør rundt 100 pasienter hvert år som følge av resistente bakterier – som i hovedsak spres på sykehus, forteller Bjørn Klem, farmasøyt og daglig leder i AdjuTec Pharma.
I tillegg hentes stadig flere resistente bakterier hjem via reiseglade nordmenn som har fått behandling på utenlandske sykehus – eller gjennom migrasjon.
– På noen områder er det i dag nesten ikke antibiotika igjen til å behandle med. Da forsøker legene seg gjerne med eldre medikamenter som man har gått bort fra som følge av risiko for bivirkninger. Det er dette vi forsøker å gjøre noe med, fastslår Klem.
© Lars Rolland/TRYBakterier produserer enzymer som ødelegger antibiotika. Det norske selskapet har utviklet en teknologi som hemmer disse enzymene, ¬og på den måten går til kjernen av problemet.
Gjennom en enzymhemmer som kombineres med et antibiotikum, og gis som en infusjon, gjeninnføres dermed effekten av eksisterende antibiotika som har sluttet å virke.
– Det handler altså ikke om et nytt antibiotikum, men om en enzymhemmer som gjeninnfører effekten av legemidler som allerede finnes på markedet, utdyper Klem.
Han forteller at dette er en kjent tilnærming til problemet.
– Det unike med vårt produkt er at det ikke finnes enzymhemmere for metallo-ß-laktamaser, en gruppe enzymer som blir stadig mer utbredt.
Verdifullt klyngesamarbeid
AdjuTec Pharma ble etablert i 2019, men har lange vitenskapelige røtter fra forskningsmiljøer på Universitetet i Oslo. Selskapet er i tillegg en del av klyngen Oslo Cancer Cluster, som er en del av Innovasjon Norges klyngeprogram.
Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og industriklynge med mål om å forbedre livene til kreftpasienter ved å akselerere utviklingen av ny kreftdiagnostikk og -behandling. AdjuTec Pharmas teknologi er høyaktuell for denne pasientgruppen, som er sårbare i møte med resistente bakterier: Rundt 60 prosent av dødsfall blant kreftpasienter er assosiert med infeksjoner.
Klem var tidligere leder av Oslo Cancer Clusters inkubator – og det var gjennom samarbeidet i klyngen at han ble kjent med selskapet som han nå leder.
Han er ikke i tvil om at klyngesamarbeid gjør veien kortere fra idé til suksess.
– Man kan nesten ikke overvurdere betydningen av å være en del av en klynge. Det er det mange grunner til: Det gir for det første en god start for et selskap å ha et fysisk sted med tilgang på kontor, laboratorier og utstyr du kan trenge, som er dyrt å kjøpe inn selv og vanskelig tilgjengelig gjennom andre kanaler. I tillegg får du tilgang på kompetansen som er i en klynge, med rådgivere og mentorer, poengterer Klem, og fortsetter:
– Gründere har ofte liten kjennskap til det som handler om det kommersielle, eller ting som å sette opp et selskap, søke om midler, regnskap og juridiske spørsmål. Da er det viktig å ha et nettverk rundt deg som kan hjelpe til med det. Det er også veldig nyttig å kunne dele kompetanse og erfaringer med andre selskaper som er i samme båt.
Selskapet som i dag teller fem ansatte, har for tiden kontorer i kompetansehuben Rebel i Oslo – som samarbeider med Oslo Cancer Cluster. Her er en rekke teknologiselskaper, også innen helseteknologi, samlet under samme tak.
– Tanken er den samme: å samle kompetanse og selskaper som kan lære av hverandre. Det er veldig verdifullt, konstaterer han.
© Lars Rolland/TRYKlynger er et viktig springbrett for innovasjon
Klyngenes mange fordeler er også grunnen til at Innovasjon Norge satser på denne typen samarbeid. Norwegian Innovation Clusters (NIC) er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet – og som Oslo Cancer Cluster er en del av.
© Innovasjon Norge– Hensikten med klyngeprogrammet er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap. NIC skal fungere som en katalysator for framtidens næringsliv, sier Hege Biermann, forretningsutvikler for Norwegian Innovation Clusters i Innovasjon Norge.
Biermann peker på at bedrifter som lykkes i den globale konkurransen, blant annet kjennetegnes av en sterk innovasjonskultur og tilgang på verdensledende kompetansemiljøer og infrastruktur.
– Dette er svært krevende å få til alene, særlig hvis du er en liten eller mellomstor bedrift. Og det er nettopp dette klyngene kan bidra til – å styrke bedriftenes konkurransekraft gjennom å legge til rette for samarbeid. Klyngesamarbeid bidrar til bedre innovasjonsevne, produktivitet og kvalitet, oppsummerer hun.
Les mer om samarbeidsprogrammet Norwegian Innovation Clusters (NIC)
Klem trekker også fram støtten fra Innovasjon Norge som svært viktig for utviklingen deres.
– Innovasjonsmidlene og kommersialiseringstilskuddet var avgjørende for oppstarten av selskapet. Vi brukte disse midlene til å videreutvikle oss og gjøre oss klare til å hente inn mer kapital – og uten dem hadde alt stoppet opp, konstaterer han.
Nå er de i gang med søknadsprosessen til EU-programmet EIC Accelerator, hvor Innovasjon Norge har bidratt med gode råd. Innovasjon Norge er nasjonalt kontaktpunkt for EU-programmet, som er rettet mot små og mellomstore bedrifter som utvikler banebrytende innovasjoner.
– Vi gjennomførte nylig et intervju med EIC-juryen i Brussel, etter flere pitch-treninger med Innovasjon Norge. Vi lånte også deres Brussel-kontor til egentrening. At vi vet det er hjelp å få, er veldig viktig.
Enormt marked og stor interesse
Å utvikle helseteknologi er en lang prosess – og Klem regner med at produktet deres vil være klart for markedet i beste fall om fem år. Gründerne startet testløpet i 2021, og har blant annet testet produktet på dyr, med gode resultater. Etter sommeren skal produktet testes på friske frivillige, for å finne fram til den optimale doseringen i pasienter. Samtidig tester de produktet sammen med ulike typer antibiotika for å se hva som er den beste kombinasjonen.
© Lars Rolland/TRYI tillegg til støtte fra blant andre Innovasjon Norge og Forskningsrådet, har de hentet kapital fra private investorer. Nå gjør de seg klare for å hente inn mer kapital.
– Det er et takknemlig område å jobbe med, fordi antibiotikaresistens er noe mange er opptatt av, sier Klem, som forteller at interessen fra omverdenen er stor.
I USA har de fått såkalt «priority review» av myndighetene.
– Det betyr at dette produktet vil få prioritet når vi sender inn søknad om markedsgodkjenning i USA, fordi myndighetene anser produktet som viktig. Det er et kvalitetsstempel for prosjektet, fastslår han.
Selskapet ser også på muligheten for å lisensiere teknologien til andre legemiddelfirmaer som produserer antibiotika, og som trenger denne typen teknologi.
– Potensialet er utvilsomt stort, for vi har utviklet en unik løsning på et stort og økende problem, og som er livsnødvendig for pasientene som trenger det. Dette produktet skal selge for milliarder.