"Pink Panther" skal spare klima, miljø og menneskeliv

I dag bruker en dykker 40 timer på å vaske skroget på et stort skip. Vaskeroboten Pink Panther fra ECOsubsea skal gjøre det ti ganger raskere, med et kinderegg av gevinster i kjølvannet.
ECOsubseas vaskerobot vasker en skipsside i Singapore havn.
En testversjon av ECOsubseas nyeste vaskerobotteknologi, Pink Panther, vasker skroget på "British Chief" i Singapore i 2024.
© ECOsubsea
Selskap
ECOsubsea
Lokasjon
Austevoll

I havnebassenget i Singapore seiler et lite rosa fartøy omkring mellom opptil 400 meter lange supertankere og containerskip. Skipene har kastet anker ved "verdens største bensinstasjon" for å fylle drivstoff. De ligger der i 12-16 timer, og det er derfor "Pink Panther" fra ECOsubsea manøvrerer seg mellom gigantene: Mens skipene fyller opp kan de kjøpe en komplett skrogvask fra den lille rosa båten. Mens en dykker tidligere brukte opptil 40 timer på å vaske de største skipene, kan Pink Panther gjøre det på fire timer! 

Dette er den rosa panterens klare konkurransefortrinn, og teknologien er norsk, patentert og helt unik.

– I dag kjøpes det 5000 vask i Singapore. Hva skal til for at vi kan ta størstedelen av det markedet? Det handler om effektivitet. Da kan du selge en vask i morgen, sier finansdirektør Ole Christian Troland i ECOsubsea.

Fikk ideen fra vask av oppdrettsnett

Selskapet springer ut av en lang og stolt maritim tradisjon på Austevoll i Vestland fylke. Når vi besøker hovedkontoret nede ved kaikanten, ligger fiske- og supplyfartøyene tett langs havna. Ideen til vaskeroboten kom da brødrene Tor og Klaus Østervold hadde vært med på å få i gang den første løsningen for robotisert vasking av oppdrettsnett.

Finansdirektør Ole Christian Troland snakker på et kontor hos ECOsubsea, mens administrerende direktør Tor Østervold er på skjerm fra Singpore i bakgrunnen.
Finansdirektør Ole Christian Troland i ECOsubsea, med administrerende direktør Tor Østervold på skjerm fra Singapore hvor selskapet nå skalerer opp virksomheten sin kraftig. På skjermen er det også en illustrasjon av forskjellen på dykkervask, ECOsubseas førstegenerasjons- og andregenerasjonsvask.
© Innovasjon Norge

– Vi tok kontakt med flere rederier og spurte om de var interessert i en løsning for vasking av skrog mens de lå til kai for lasting og lossing. Det var de, og da ga vi gass, sier administrerende direktør Tor Østervold.

Vi har støttet ECOsubsea siden oppstarten i 2008. Ved siden av finansiering i form av både tilskudd og lån, har de også jobbet tett med flere av våre internasjonale kontorer, som har bidratt med rådgiving og nødvendig kompetanse for å etablere seg i utlandet.

– Våre tjenester skal bidra til bærekraftig vekst og eksport for konkurransedyktige norske bedrifter. ECOsubsea er et selskap med verdensledende norsk klimateknologi og kompetanse som bidrar med betydelige CO2-kutt. Vi har tro på at skrogvasktjenestene deres vil vokse stort i omfang i årene som kommer, sier kunderådgiver Elise Waage Drivenes ved Innovasjon Norge Vestland.

«Vi vil ha 250 enheter over hele verden, der hvor skipene er - blant annet Suez, Panama, Gibraltar og Singapore. Vi ser for oss å kunne dekke 80 prosent av verdensflåten og på sikt selge abonnement. Vi vil bygge et verdensomspennende nettverk her fra vakre Austevoll.»

— Ole Christian Troland, finansdirektør i ECOsubsea.

Skrogvask er nemlig viktig. Det som skjuler seg under havoverflaten har direkte innvirkning på klima, miljø og HMS. Klimaet fordi et skittent skrog gir mer motstand når skipet seiler, og det krever mer drivstoff. Miljøet fordi groe som fester seg på et skrog bidrar til å spre fremmede arter over hele verden, eller fordi bunnstoffet kan inneholde miljøgifter. HMS fordi dykkere i dag gjør skipsvask, og det er langt fra ufarlig arbeid.

– Bare i 2024 har vi hørt om tre dykkerdødsfall i Singapore. Vi tar dykkeren ut av vannet, og gir han mulighet til å få en trygg og sikker jobb på havoverflaten, sier Troland.

Dykkervask er farlig og miljøskadelig

Skipsskrog har i all hovedsak vært vasket med samme metode siden 1960-tallet: En eller flere dykkere er nede og vasker med enkle, håndholdte verktøy. I tillegg til sikkerhetsrisikoen ved slikt arbeid, er det ingen metode for å samle opp avfallet fra vaskingen. Det som tas av skroget faller rett til bunns, og påvirker det lokale artsmangfoldet der skipet vaskes.

En dykker vasker en skipsskrogsside.
Dykkervask av skipsskrog er risikabelt og forurensende arbeid, og teknologien stammer fra 1960-tallet da skipene lå lengre til havn og var mindre.
© ECOsubsea

Havnespy er opprinnelig fra Japan og er i dag blitt et stort problem i norske farvann. Arten kan vokse elleve ganger sin egen størrelse på to uker.

– Havnespy gjør at generasjoner etter oss ikke vil få samme tilgang på kreps, hummer og krabbe som det vi har. Den gjør at barna våre kommer til å få et helt annet forhold til havbunnen enn oss. Hadde dette vært oljesøl hadde vi stoppet havnespy for lenge siden, sier Østervold.

«Det enkleste er selvsagt å blåse alt på sjøen. Skipet blir fint, og du sparer bunkers og CO2. Men da har du bare løst halve problemet.»

— Øyvind Lorgen, technical manager i ECOsubsea

En sentral del av ECOsubseas løsning er derfor å samle opp alt avfallet fra vaskingen og registrere det i en database. Denne dataen skal selskapet dele med produsenter av bunnstoffmateriale og andre aktører som har nytte av å vite hva som fester seg på et skip - og hvorfor det gjør det.

Mål om å kutte 50 millioner tonn CO2

Når Pink Panther er ferdig, kan skipet reise videre med et ferdigvasket skrog som glir lett gjennom sjøen og minsker drivstofforbruket, samt utslippet av karbondioksid til atmosfæren. ECOsubsea måler alt de holder på med, og nå tar Østervold fram dataslegga og hamrer inn budskapet: 

  • I 2025 skal ECOsubseas skrogvask kutte to millioner tonn CO2.
  • I årene som kommer skal selskapet etablere Pink Panthers på 20 sentrale lokasjoner over hele verden.
  • Målet er å ta halvparten av verdens skrogvaskemarked, og dermed kutte 50 millioner tonn CO2 årlig i drivstofforbruk. Dette er litt mer enn Norges samlede utslipp i 2023.

Selskapet har regnet seg fram til at skip, som bakser seg gjennom verdenshavene med skitne skrog, forbrenner 100 millioner tonn CO2 mer enn om skrogene hadde vært rene.

Finansdirektør Ole Christian Troland og technical manager Øyvind Lorgen i ECOsubsea viser fram kontrollrommet der de kan styre selskapets vaskeroboter.
Finansdirektør Ole Christian Troland (t.v.) og technical manager Øyvind Lorgen i kontrollrommet på hovedkontoret i Austevoll. Herfra kan de fjernstyre vaskeroboter over hele verden.
© Innovasjon Norge

– Dette er to ganger Norges utslipp, og det koster shippingindustrien 20 milliarder dollar. Her snakker vi egentlig om et kommunikasjonsproblem. Industrien må bli klar over hva de kan spare her. Kunden skal se at de kan få tilbake det de har betalt for tjenesten innen tre dager, sier Østervold.

Dette er jobben til Abigail Robinson. Hun har flyttet fra New Zealand til Austevoll for å lede arbeidet med å dokumentere hva vaskerobotene kan gjøre. I 2024 samlet ECOsubsea opp 24,7 tonn groe, noe som førte til 68.000 tonn drivstoff spart for kundene og dermed 212.000 tonn reduserte CO2-utslipp. Besparelsen for kundene er beregnet til hele 46 millioner dollar. Algoritmen som selskapet har utviklet viser besparelsene for kunder, og den har en feilmargin på kun 0,5 prosent.

– Dette skal hjelpe kundene med å tallfeste gevinstene de kan oppnå med godt skrogvedlikehold. Mens de sparer penger, reduserer de også de negative effektene fra fremmede arter og klimagassutslipp, i tillegg til at de beskytter lokale havnemiljøer fra forurensning, sier Robinson.

Sjøsetter tre nye Pink Panthers i år

Østervold ser hele ECOsubseas arbeid i et større bilde enn kun skrogvask og skipsfart. Han mener det er et tiltak som kan gi klimagevinst her og nå, mens verden fremdeles diskuterer hvordan vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet.

– Hvis vi kan bidra til å spare 100 milliarder tonn CO2 årlig, og det er ti år til andre løsninger er på plass, så har vi i mellomtiden spart verden for en milliard tonn CO2. Det vi ikke ordner her og nå, må de som kommer etter oss løse. Nå har vi spart fire millioner tonn CO2 i ECOsubseas historie. Tenk om vi kan spare 50 millioner tonn årlig, sier Østervold.

Austevoll-firmaet er på vei. Med nylig innvilget grønt vekstlån fra oss på 69 millioner kroner i tillegg til privat kapital, skal de i år sette tre nye Pink Panthers på sjøen i Singapore.