Dyrker bærekraftig biomasse i den blå åkeren

– Tare er en bærekraftig råvare som vokser mye raskere enn planter på land, og krever få innsatsfaktorer for å dyrkes i stor skala. Det eneste taren trenger er sollys og næringsstoffer som finnes naturlig i sjøvannet, sier Maren Sæther, ansvarlig for prosessering av biomasse og kvalitetskontroll i Seaweed Solutions, og utdannet bioteknolog fra NTNU.

© Seaweed Solutions

Tare er på full fart til å bli en bærekraftig del av norsk sjømat- og havbruksnæring. Fotosyntesen som skjer i taren har en rensende effekt på havmiljøet.

Med brun tare, blått hav og grønne ringvirkninger planlegger Seaweed Solutions nå å oppskalere tareproduksjonen betraktelig, og slik bidra til å løse råstoffkrisen verden står i.

Selskapet driver oppdrettsanlegg for tare ute i havgapet på Frøya og har store planer for ekspansjon av industriell taredyrking langs norskekysten. Målet er å erobre taremarkedet i Europa. Det er gode grunner til å tro at de vil lykkes.

Fremtidens biomasse lever på sol og vann, binder CO2 og renser havet

I en verden der vi må gjennom rask omstilling for å nå klima- og miljømålene, har taren en helt unik posisjon. En mer bærekraftig råvare enn makroalgen tare er knapt mulig å oppdrive på kloden.

– Ikke bare er tare én av verdens største fornybare og bærekraftige biomasser, som kun lever av sollys og sjøvann. Den har også kvaliteter som gjør den hundre prosent klima- og miljøpositiv, slik at den aktivt hjelper oss å løse utfordringene vi står overfor, sier Sæther.

Planten vokser sakte i den mørke årstiden, men med lysets ankomst om våren akselererer veksten – i takt med en helt enestående evne til å absorbere CO2 og ta opp avfallsstoffer fra sjøen.

– I vekstperioden på seks til ti måneder fra høst til vår binder tare CO2 gjennom fotosyntesen, og tar opp nitrogen og fosfat som det kan være for mye av i sjøen, slik at den virker rensende, forklarer Sæther, og legger til:

– Tareproduksjon er også i seg selv en skånsom prosess for miljøet. Taren trenger verken fôr eller gjødsel for å vokse, og er derfor en svært bærekraftig råvare å produsere.

Pionerer innen akvakultur og kultivering av tare

I Asia har tareproduksjon i årevis vært milliardindustri innen havbruk som en tradisjonell næringskilde. I jakten på nye, grønne matressurser og som del av en omstilling til sirkulær bioøkonomi er tare nå i ferd med å etablere seg også i norsk havbruk. Innen få år kan planten seile opp som en stor grønn næring i Norge og Europa.

Med støtte fra Bionova, Innovasjon Norges nye satsning på bioøkonomi, går Seaweed Solutions foran og viser vei. Seaweed Solutions er landets første til å satse stort på tare, og har siden oppstarten i 2009 tatt rollen som pionér i norsk tareproduksjon. Med en visjon om å utvikle storskala tareoppdrett har selskapet frø- og setteplanteproduksjon i Trondheim og driver oppdrett av tare i sjøanlegg på Frøya. Til dags dato har selskapet investert 24,5 millioner euro i forskning og utvikling.

– Den første pilotfarmen ble etablert på Frøya i 2014, med fokus på å få kontroll på hele verdikjeden fra klekkeri til ferdig produkt. Siden har vi kontinuerlig arbeidet for å øke effektiviteten. I 2016 gikk vi inn i matmarkedet med ønske om å gjøre tare mer kjent som mat og ingrediens i et bredt spekter av produkter. De siste årene har vi satset stadig mer på markedsutvikling og prosesseringsteknikker, sier Sæther.

© Seaweed Solutions

Som «havets grønnsak» kan tare bli sentrum for en stor og lønnsom næring langs norskekysten i årene som kommer.

Og det er nettopp som ingrediens i mat at tare kan få sitt største gjennombrudd. Store matprodusenter i Norge og Europa bruker tare aktivt når de utvikler produkter, både som næringsrikt umamikrydder, salterstatning og snacks. Alginat er en komponent fra tare som fungerer som fortykningsmiddel i for eksempel softis og syltetøy. Men bruksområdet er bredt og i stadig utvidelse og vekst.

– Tare er i ferd med å bli en viktig erstatning av plast basert på fossil olje, som for eksempel sugerør og plastkopper. Mat- og fôrindustrien trenger nye, bærekraftige råvarer. For eksempel må oppdrettsnæringen bli mindre avhengig av soya som fraktes over halve kloden, sier Sæther.

Hun utdyper:

– Selv om tare ikke direkte kan erstatte soya, kan børstemark som fôres på tare bli et bærekraftig alternativ til soyabasert fôr. Det pågår også mange fôringsforsøk med tare til både laks og husdyr, og studier viser at tare kan ha en positiv effekt på tarmhelsen til dyrene. Samtidig kan tarebasert fôr øke melkeproduksjonen hos kyr.

Fra klekkeri i Trondheim til oppdrettsanlegg på Frøya

Seaweed Solutions har etter flere års forskning og utvikling fått kontroll på hele verdikjeden fra klekkeri for frø og frøplanter, utsetting i sjø, høsting, foredling og pakking. I små glassbeholdere på laboratoriet nær Trondheim blir tarefrøene produsert, og sådd på tynne vektortau for å utvikles til små tareplanter. Så sjøsettes de i oppdrettsanleggene på Frøya for å vokse gjennom vinterhalvåret.

– Om høsten blir småtaren satt ut i sjøen og surres på tykkere rep for å vokse seg store. Ved høsting om våren må den bearbeides raskt for å beholde kvaliteten, sier Sæther.

I 2023 ble det dyrket 600 tonn tare langs norskekysten, men ifølge en rapport fra SINTEF kan mengden tare som produseres i Norge øke til 20 millioner tonn i 2050.

© Seaweed Solutions

Som kvalitetskontrollør og biotekniker sørger Maren Sæther for at taresporene, som skal bli til små tareplanter, har optimale vekstforhold i reagensglassene på laboratoriet eller «klekkeriet».

Klargjør produksjonen for oppskalering med støtte fra Bionova

Siden tare foreløpig ikke er noen veletablert næring i Norge, har Seaweed Solutions måttet drive kontinuerlig innovasjon innen produksjonsutstyr- og metoder. For å redusere kostnadene og øke produksjonskapasiteten knyttet til ekspansjon i årene som kommer, utvikler selskapet nå helt nye metoder for konservering og fermentering. Det har til nå vært vanlig å fryse ned taren før den sendes av gårde til kunden, en prosess som er både energikrevende og kostbar.

– Vi ser på mer effektive prosesseringsmetoder som syrekonservering og fermentering, kjente metoder for konservering av mat og fôr i landbruket. Ved å senke pH-verdien gjennom syretilsetting, hindrer vi vekst av skadelige bakterier og mikroorganismer som kan bryte ned og skade taren. Dette bevarer samtidig de bioaktive egenskapene i taren og reduserer energibehovet, forteller Sæther.

Seaweed Solutions forbereder seg nå på å oppskalere produksjonen og utvide til nye markeder. Å beholde kvaliteten og egenskapene i taren er avgjørende. Støtten de har fått gjennom Bionova har vært uvurderlig i dette arbeidet.

– Støtten vi har mottatt fra Innovasjon Norge gjør det mulig for Seaweed Solutions å kunne utvikle nye, mekaniserte høstings- og prosesseringsmetoder. Disse metodene er helt nødvendige for å ta steget fra manuell produksjon i pilotskala til taredyrking, som kan bli en ny og lønnsom næring langs kysten vår, avslutter Sæther

–Vi mener at Seaweed Solutions er godt posisjonert for å lykkes i en næring sentrert rundt tare, og at selskapet har alle forutsetninger på plass for ekspansjon i det europeiske markedet. Vi har tro på at selskapet vil kunne bidra til bærekraftig vekst i den norske havbruksnæringen i årene som kommer, sier Silje Lesjø, konstituert direktør for Bionova i Innovasjon Norge.