Økt eksport fra norsk helseindustri, men for lite risikokapital

Menon Economics har laget analyser for helseindustrien i flere år. I år er rapporten laget på oppdrag fra Innovasjon Norge, som del av eksportsatsingen på helse, og et konsortium av ulike aktører fra helseindustrien.

Årets rapport om status for norsk helseindustri har ekstra fokus på de bedriftene som eksporterer mest og viser blant annet høy produktivitet, men lavere lønnsomhet enn tidligere år. Tallene er fra 2023.

Analysene i rapporten viser et sammensatt bilde for den norske helseindustrien. Det er en kontinuerlig aktivitetsvekst gjennom økt omsetning, sysselsetting og eksport. Samtidig øker eksportkonsentrasjonen, og lønnsomheten til helseindustrien har svekket seg de siste årene. Det er heller ingen markant vekst i investeringer.

Helseindustrien omsatte i 2023 for 76 milliarder kroner, stod bak verdiskaping på 22 milliarder kroner, og sysselsatte 13 300 personer. De siste ti årene har helseindustrien opplevd kontinuerlig vekst, med økning i omsetning og sysselsetting hvert eneste år siden 2014.

Fra 2014 til 2023 vokste omsetningen i gjennomsnitt med 7 prosent årlig, mens sysselsettingen har vokst med en gjennomsnittlig rate på 3 prosent.

Selv om omsetningen har økt, har selskapenes lønnsomhet gått ned siden 2020.

Eksporten fra helseindustrien har også økt de siste årene, og var i 2023 på 27 milliarder kroner. Noe av økningen kan tilskrives svak kronekurs. Samtidig er det en sårbar industri, fordi en veldig stor del av eksporten fra helseindustrien er konsentrert på svært få bedrifter.

-Vi må styrke landslaget, men trenger også flere bedrifter som eksporterer, sier leder for eksportsatsingen på helseindustri i Innovasjon Norge, Tone Varslot Stave.

-Sårbarheten øker av at flere av selskapene er utenlandsk eid. Det betyr enda større risiko for flytting av bærekraftig produksjon ut av Norge til land som har bedre rammebetingelser for dette, sier Stave.

Innovasjon Norge trekker frem som gledelig at det er en økning i antall tidligfase-bedrifter, men rapporten viser samtidig at en stor andel av disse er j-kurve-bedrifter. Det vil si bedrifter som befinner seg i bunnen av en j-formet lønnsomhetsutvikling. De er potensielt lønnsomme, men har utfordringer med å oppnå kommersialisering og skalering av sine produkter og tjenester.

-Høy andel j-kurve bedrifter tyder på manglende risikokapital til å løfte disse videre. Vi har mange gode ideer, men få miljøer som investerer i helseteknologi. Helsebedrifter hevder seg i konkurransen om generelle virkemidler, men skulle hatt et statlig investeringsfond a la Nysnø, sier Stave.

Innovasjon Norge trekker også frem rapportens funn om at det er færre i helseindustrien som produserer i Norge.

-Mindre produksjon tyder på manglende insentiver til å gjøre dette. Klarer vi ikke å omgjøre FOU-investeringene til produksjon går vi glipp av mye kunnskap, høyproduktive arbeidsplasser og potensielt store eksportinntekter, sier Stave.